Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for alvorlig infeksjonssykdom med influensa, covid-19 og pneumokokklungebetennelse.

Risikogruppene for influensa og korona er stort sett sammenfallende, med noen unntak som først og fremst gjelder barn med noen kroniske sykdommer.

Målgrupper for ny oppfriskningsdose med koronavaksine

  • Aldersgruppen 65 år og eldre, og sykehjemsbeboere
  • Aldersgruppen 18–64 år som inngår i en risikogruppe
  • Aldersgruppen 12–17 år med alvorlig grunnsykdom
  • Aldersgruppen 6 måneder–11 år med alvorlig grunnsykdom etter individuell vurdering.
  • Gravide fra 2. trimester
  • Personer som bor sammen med immunsupprimerte pasienter

Helsepersonell

Folkehelseinstituttets vurdering er at det ikke er grunnlag for å gi en egen anbefaling om en ny oppfriskningsdose koronavaksine til helsepersonell. Helsepersonell som tilhører en risikogruppe anbefales vaksine. Vurdering av vaksinasjon av helsepersonell gjøres ut ifra behov for individuell beskyttelse, behov for å beskytte pasienter mot smitteoverføring og behov for å sikre kapasiteten i helsetjenesten. Avgjørende for vurderingen er i hvilken grad en ny oppfriskningsdose til helsepersonell kan gi disse effektene, og hvor lenge slike effekter vil vare, samt at den individuelle nytten sikkert må overstige eventuelle ulemper. 

Oppslutningen om tidligere anbefalte doser koronavaksine er høy blant helsepersonell. I tillegg har mange også gjennomgått infeksjon og dermed opparbeidet seg hybrid immunitet som ser ut til å gi bedre beskyttelse enn vaksinasjon alene. Behovet for økt individuell beskyttelse er dermed for de fleste lav. 

Nytten av å vaksinere helsepersonell for å beskytte pasientene er foreløpig usikker. Det vurderes som mer effektivt å beskytte målgruppene med høyest risiko for alvorlig sykdomsforløp enn å basere seg på indirekte beskyttelse som vil avta raskere. En ny oppfriskningsdose til helsepersonell kan gi en økt beskyttelse mot å bli smittet med koronaviruset, men denne effekten er trolig kortvarig.

Personer i følgende risikogrupper bør ta influensavaksine årlig:

  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
  • Alle fra fylte 65 år
  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i første trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine.
  • Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder til 5 år
  • Barn og voksne med alvorlige grunnsykdommer

I tillegg anbefales influensavaksine til:

  • Helsepersonell og andre ansatte som har pasientkontakt. Disse er i stor grad utsatt for smitte, og dersom de selv blir smittet kan de være en betydelig smittekilde for sine pasienter.
  • Personer som bor sammen med immunsupprimerte pasienter. Det vil si pasienter som har svekket immunforsvar grunnet sykdom eller behandling, da disse selv kan ha dårligere effekt av vaksinen.
  • Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser. Hovedhensikten med vaksinasjon av svinerøktere er å hindre influensasmitte mellom mennesker og griser, og dermed hindre utvikling av virus med nye egenskaper.
  • Saneringspersonale og andre som jobber med mistenkt eller bekreftet influensasyk tamfugl.

Pneumokokkvaksine er anbefalt til:

  • Alle personer over 65 år
  • Personer med sykdom som gir immunsvikt eller som bruker medisiner som svekker immunforsvaret. Vaksinen er også anbefalt ved flere kroniske sykdommer og enkelte sykdommer som gir økt risiko for pneumokokksykdom, se Pneumokokkvaksine - FHI
  • Personer som gjennom sitt yrke har økt risiko for smitte som laboratoriepersonell og personer som eksponeres for sveiserøyk
 

Effekt

Når vaksinene blir godkjent vet vi at de gir en akseptabel effekt, men vi vet ikke hvor lenge effekten varer.

Trygghet

Alle vaksiner har bivirkninger, de aller fleste er ufarlige og forbigående. Godkjente vaksiner har gjennomgått strenge krav til kvalitet, effekt og sikkerhet. En vaksine blir bare godkjent dersom nytten vurderes som større enn risikoen.

Bivirkninger skal meldes inn av helsepersonell og pasientene selv.  De vanligste bivirkningene er:

  • Smerter på injeksjonsstedet
  • Tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter, feber
  • Et mindre antall vaksinerte får mer kraftige lokale og systemiske bivirkninger. 
  • De fleste bivirkninger er milde/moderate
  • Bivirkningene oppstår 1-3 dager etter vaksinasjon og er kortvarige
  • Mildere bivirkninger blant personer ≥ 65 år. 

Får man sykdom av å ta vaksinene? covid-19 av å ta en vaksine? 

Det er ikke mulig å få verken influensa, pneumokokklungebetennelse eller covid-19, siden ingen av vaksinekandidatene inneholder levende virus og bakterier

Kan noen bli pålagt å vaksinere seg?        

All vaksinasjon i Norge er frivillig. 

Staten betaler:

Både vaksine og vaksinasjon i koronavaksinasjonsprogrammet skal være gratis for dem som anbefales vaksinasjon. 

Mer informasjon om vaksinene

Folkehelseinstituttets nettside: www.fhi.no/kvp 

Influensavaksine - FHI

Koronavaksine - informasjon til befolkningen - FHI

Koronavirus - helsenorge.no

Pneumokokkvaksine - FHI